Venner

5000 venner på facebook, men likevel sitter jeg alene på en lørdagskveld. Det er litt spesielt, eller hva? Som dere vet bor jeg sammen med June. Hun er hjemme på Vestnes for øyeblikket og det merkes. Jeg har riktignok noen gode venner her i hovedstaden, men likevel er det ingen av de som står meg så nær som for eksempel June, Julia, Torill og Kirsten. Disse fire jentene er og har vært mine trofaste venner oppgjennom årene. De kjenner meg ut og inn, tar meg for den jeg er og forstår meg bedre enn noen andre. Jeg har møtt og møter ukentlig nye mennesker som jeg stifter bekjentskap med. Disse vennene eller bekjente møter jeg kun på eventer eller festligheter. For alle del, det er jo fint med venner som man kan feste med, men hva skjer når man takker nei til en fest? Da ender jeg som regel opp alene. Mulig dette høres veldig stakkarslig ut fra min side, men jeg tenkte det kunne være greit å ta det opp en gang for alle. Jeg skal også innrømme at jeg ikke alltid er den flinkeste til å ivareta nye vennskap. Årsaken til dette er som kjent en travel hverdag og lite tid. Jeg prøver selvfølgelig så sant det lar seg gjøre å ta vare på alle sammen, men det er ikke bestandig like lett. Når man jobber 100% og blogger ved siden av er det ikke mye tid igjen. Jeg skjønner at folk har fullt opp med sitt og jeg kan heller ikke forvente at de skal lukte når jeg sitter alene.

Denne helgen har lært meg noe utrolig viktig og det er at man må ta vare på de menneskene som betyr noe for deg. Mystoryen på snapchat blir sikkert ti ganger mer interessant hvis jeg drar på en eller annen kjendisfest, men hva betyr vel det hvis jeg til syvende og sist ikke kan dele disse øyeblikkene med de menneskene som står meg nærmest. Ja, for det er jo det liver handler om. Å omgi seg med de menneskene som vil deg vel og får deg til å være den beste utgaven av deg selv. På mange måter føler jeg at jeg har fått nok av overfladiske tilstelninger og vås. Jeg vil omgås mennesker jeg er glad i, som gir meg trygghet og retten til å være meg selv akkurat slik jeg er. Dette kan verken måles i penger, status eller antall likes på instagram. Jeg er 25 år gammel. Jeg burde mer enn noen gang begynne å tenke på fremtiden min. En kjæreste er noe av det som står høyest på ønskelisten min. Jeg vil ha trygge rammer. Kall meg gjerne kjedelig, men det er sånn jeg føler det. Heretter skal jeg bli flinkere til å sette meg selv først, mine behov og mine følelser. Jeg lever mest sannsynlig en gang og nå gjelder det for alvor å gjøre det beste ut av det. Det var dagens visdomsord fra meg. Lytt til sangen under. Viktig budskap.

3 kommentarer

  1. Kjipt når ting går imot. Livet har mange bølgedaler. Ordner seg nok! Du er en flott og sympatisk gutt.
    Btw: kommer innom deg på jobb en dag å kjøper noe til trening:)

  2. Kjenner meg igjen når det kommer til delen av å sitte alene på en lørdagskveld og andre kvelder. Men det er ikke alt man får tid til. Får nyte de øyeblikkene med de nære når man er rundt dem. Alt i alt så håper jeg at du har hatt en fin helg hvertfall! ; )

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *